Fra april 2008 til mars 2009 samlet Folkehelseinstituttet, i samarbeid med Transportøkonomisk institutt (TØI) og Utrykningspolitiet (UP), inn over 9000 prøver fra norske motorvognførere. Prøvene ble samlet inn på Østlandet, Vestlandet, i Midt-Norge og Nord-Norge som en del av den europeiske veikantundersøkelsen DRUID (Driving under the Influence of Drugs, Alcohol and Medicines). 94 % av de spurte sjåførene avga spyttprøver, som ble analysert med henblikk på ca. 30 ulike rusmidler og trafikkfarlige legemidler.

Foreløpige resultater

Totalt ble det påvist trafikkfarlige stoffer i 6,7 % av spyttprøvene. Trafikkfarlige legemidler ble funnet i 4,5 % av prøvene, narkotika i 2,0 %, og alkohol over 0,2 promille i 0,3 %. I de aller fleste tilfellene var det snakk om små mengder som ikke ville føre til økt ulykkesrisiko. Rundt 1 % av motorvognførerne burde imidlertid ha latt bilen stå på grunn av bruk av trafikkfarlige stoffer.

• Det vanligst forekommende trafikkfarlige legemiddelet var sovemiddelet zopiklon, som blant annet finnes i preparatet Imovane. Ellers var beroligende stoffer og sterke smertestillende stoffer vanlig.
• Det er få endringer i forekomsten av trafikkfarlige legemidler siden 2005 – 06, da det såkalte TEST-prosjektet ble gjennomført.
• Av narkotiske stoffer ble cannabis påvist oftest (1,2 %), dernest kokain (0,5 %) og amfetaminer (0,5 %).
• Forekomsten av kokain var nesten tredoblet i forhold til i 2005 – 06.
• Det var også en økning i antall spyttprøver som inneholdt cannabis-stoffer i forhold til i 2005 - 06, men denne økningen skyldtes hovedsakelig bedre prøvetakingsutstyr som ga færre falskt negative prøver.
• Det er fortsatt flest menn under 35 år som bruker illegale rusmidler. I denne gruppen var ca. 5 % av spyttprøvene positive på narkotiske stoffer.
• Det er mindre promillekjøring i Norge nå enn på 1980-tallet, da 0,3% av førerne hadde over 0,5 alkoholpromille.

Geografiske forskjeller

TEST-studien i 2005 – 06 ble gjennomført i Østlandsområdet. I DRUID-undersøkelsen er også Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge med i studien, og resultatene viser store forskjeller mellom ulike deler av landet (se figuren nedenfor).

Analyse av spyttprøvene viste funn av trafikkfarlige legemidler i 5,2 % av prøvene fra Østlandet, mens 3,6-3,8 % i prøvene fra andre landsdeler. Det var også høyest forekomst av narkotiske stoffer i spyttprøver fra Østlandet, slike stoffer ble funnet i hele 2,5 % av prøvene. På Vestlandet og i Midt-Norge var bare rundt 1 % positive på narkotika, mens det i Nord-Norge var ca 2 % positive prøver på narkotiske stoffer.

Det var også forskjeller mellom tettsteder og mindre tettbygde strøk, se figuren nedenfor.

Det ble funnet narkotiske stoffer i 2,6 % av spyttprøvene fra Stor-Oslo, 2,3 % av prøvene fra tettsteder utenfor Oslo, og i 1,4 % av prøvene tatt utenfor tettsteder. For legemidler var det liten forskjell, mellom 4,3 og 4,8 %. Det ser også ut til å være noe mer promillekjøring i Oslo-området enn i mindre bebygde strøk, men forskjellene var små.

Resultatene som presenteres her er foreløpige. Etter korrigering i forhold til normaltrafikk (såkalt vekting) vil tallene bli noe annerledes, men trendene forventes å bli de samme. Endelig rapport vil bli tilgjengelig i løpet av 2010.