Tidsskrift for Den norske lægeforening fyller 125 år. I jubileumsutgaven skriver direktør ved Folkehelseinstituttet Geir Stene-Larsen om folkesykdommene i 1880 fram til i dag.

Foruten tuberkulose og lepra skapte epidemier med kopper frykt på slutten av 1800-tallet. I tillegg døde mange av influensa, difteri, polio, meslinger, kikhoste, tyfoidfeber, kolera, salmonella, hjernehinnebetennelse, lungebetennelse, diarésykdommer og andre infeksjoner.

Langt ut på 1900-tallet var infeksjoner den viktigste dødsårsaken i Norge som i resten av verden. Med bedre levekår, smittesporing og –tiltak, samt bekjemping av sykdommene ved hjelp av vaksiner og behandling, ble 1900-tallet helsens sekel – helsens hundreår. Spebarnsdødeligheten sank fra ti prosent til tre promille.
Vendepunktet skjedde rundt andre verdenskrig 1940-45. Da var det ikke lenger like vanlig at foreldre fulgte sine barn til graven. I stedet ble det etter hvert omvendt.

De siste 50 årene har vi nærmest hatt en hjerte-karsykdomsepidemi fra 1945 til 1985. Vi har hatt en lungekreftepidemi, og antallet krefttilfeller i befolkningen har økt med den økte levealderen. Nå står vi overfor nye utfordringer blant annet når det gjelder overvekt, type 2 diabetes og lungesykdommen KOLS.