Om forfatterne og oppdateringer  

Høyde, vekt, fett- og muskelmasse er for en stor del styrt av medfødte og genetiske forhold. I tillegg vil miljøet vi lever i påvirke kostholdet og den fysiske aktiviteten, noe som igjen kan påvirke vekst og kroppssammensetning. Internasjonale undersøkelser viser at forekomsten av overvekt og fedme har økt hos barn og unge de siste 20-30 årene.

Kroppsmasseindeks (KMI) og grenseverdier for overvekt

Kroppsmasseindeks er et mål for vekt i forhold til høyde, og benyttes for vurdering av overvekt og fedme. KMI = vekt/høyde² (kg/m²).

For voksne har Verdens helseorganisasjon (WHO) utarbeidet grenseverdier for KMI ved undervekt, normalvekt, overvekt og fedme. Ved fastsettelse av KMI-grenser for overvekt og fedme har en tatt utgangspunkt i at helserisikoen øker ved økende KMI.

• Kroppsmasseindeks og vurdering av vekt hos voksne     

En internasjonal ekspertgruppe, International Obesity Task Force (IOTF), publiserte i 2000 forslag til felles internasjonale grenseverdier for kroppsmasseindeks (KMI) hos jenter og gutter fra 2 til 18 år. Disse KMI-verdiene har også fått betegnelsen iso-KMI eller Coles indeks og tar utgangspunkt i KMI-verdiene for voksne, tilpasset barnets alder og kjønn.

Det arbeides med KMI-vekstkurver for norske barn i alderen 0-19 år. Her skal IOTFs grenseverdier for overvekt og fedme legges inn (Juliusson 2008). 

Beregning av KMI benyttes vanligvis ikke før barnet er 4-5 år gammelt. Hos spedbarn og småbarn utfører helsestasjonene jevnlige målinger av vekt og høyde for å følge med på om barnet vokser og utvikler seg normalt. Det enkelte barnets målinger sammenliknes med standardkurver for barn under fem år. Verdens helseorganisasjon publiserte i 2006 nye vekstkurver for denne aldersgruppen.

• Nyhetsartikkel: Nye vekstkurver fra WHO.

Når er KMI-målinger et nyttig verktøy?

Vekt- og høydemålinger med beregning av KMI er godt egnet for sammenlikning mellom land, og som en del av den allmenne helseovervåkingen for å følge ulike aldersgrupper over tid. 

• Overvekt og fedme hos vokse - faktaark

KMI kan også benyttes i helsetjenesten for å vurdere om et enkelt barn har overvekt eller fedme. Men i slike diagnostiske sammenhenger må man alltid benytte andre undersøkelser og vurderinger i tillegg (Barlow 2007). For eksempel gir høy muskelmasse også økt KMI (Juliusson 2004 og 2007). Se også under "Overvekt og fedme som helseproblem" nedenfor.

Andelen norske barn med overvekt og fedme

Figur 1. KMI 9-åringer: Gjennomsnitt og andel med overvekt og fedme, 2005-06. Kilde: Helsedirektoratet/Norgeshelsa.
	Jenter, 9 år	Gutter, 9 år
Høyde	138,3 cm	139,9 cm
Vekt	33,8 kg	34,0 kg
KMI	17,5 kg/m2	17,3 kg/m2
Andel totalt overvekt og fedme	19,4 %	15,6 %

Ut fra de opplysningene vi har i dag, har 15-20 prosent av barn i alderen 8-12 år overvekt eller fedme.

Forekomsten av overvekt hos barn ser ut til å være på samme nivå i Norge som i Norden og Vest-Europa for øvrig.

Vi har for lite opplysninger til å kunne si om vektøkningen har stoppet opp eller fortsatt pågår.

Tall for norske barn baserer seg på følgende undersøkelser:

• Barnevekststudien fra 2008 viser 16-18 prosent av norske 8-9-åringer har overvekt eller fedme. Andelen med fedme er 4 prosent.
  Barnevekststudien 2008, resultater
• I Helsedirektoratets undersøkelse om fysisk aktivitet i 2005-2006, ble også høyde og vekt målt. Undersøkelsen omfattet 9- og 15-åringer fra hele landet. Tabell og figur til høyre viser resultater for 9-åringene. Andelen med overvekt og fedme var om lag den samme som i Barnevekststudien.
• Vekststudien i Bergen kommune 2003-2006: 4115 barn og unge i alderen 4-15 år ble veid og målt, og KMI beregnet. Andelen med overvekt og fedme varierte mellom aldersgruppene. Blant 9-åringene hadde til sammen 18-20 prosent overvekt eller fedme. Se figur 3 (Juliusson 2007).
• I en undersøkelse fra Oslo hadde til sammen 21 prosent av en gruppe 8- og 12-åringer overvekt eller fedme (Vilimas 2005). 
 

Andelen unge med overvekt og fedme   

Figur 2. KMI 15-åringer: Gjennomsnitt og andel med overvekt og fedme, 2005-06. Kilde: Helsedirektoratet/Norgeshelsa.
	Jenter, 15 år	Gutter, 15 år
Høyde	165,9 cm	175,8 cm
Vekt	58,3 kg	64,6 kg
KMI	21,2 kg/m2	20,8 kg/m2
Andel totalt overvekt og fedme	12,9 %	13,6 %

Om lag 8-14 prosent av norske 15-16-åringer har overvekt eller fedme. Forholdsvis flere 15-årige gutter enn jenter har fedme, dette er motsatt av hva man fant hos 9-åringene.

Også for ungdom har vi for lite opplysninger til å kunne vurdere om andelen med overvekt fortsatt øker, og om utviklingen er forskjellig fra fylke til fylke.

Tall for norske ungdommer baserer seg på følgende undersøkelser:

• Helsedirektoratets undersøkelse fant at totalt rundt 13 prosent av 15-åringene hadde overvekt og fedme, se figur 2 ( Helsedirektoratet 2008.)
• I ungdomsundersøkelsene i seks fylker i perioden 2000-2004 ble 15-16-åringer spurt om høyde og vekt. Slike selvrapporterte data i spørreskjemaer er generelt mindre pålitelige enn måledata. Men resultatene viste her samme nivå som i Helsedirektoratets undersøkelse; til sammen hadde 14 prosent overvekt eller fedme (Grøholt 2008).
• Vekststudien i Bergen i 2003-2006 som er nevnt i avsnittet om barn ovenfor, viser noe lavere tall – til sammen 8-10 prosent av 15-åringene hadde overvekt eller fedme, figur 3. 

Sosiale, kulturelle og etniske forskjeller

Figur 3. Forekomst av overvekt og fedme varierer i ulike aldersgrupper 4-16 år. Gutter (øverst) og jenter (nederst).Kilde: Juliusson P, gjengitt med tillatelse.

Undersøkelser av 8-12-åringer i Oslo i 2005 viser store forskjeller mellom bydelene. I indre vest og ytre vest var henholdsvis 19 og 15 prosent overvektige. I indre øst og en nyere drabantby var andelen overvektige henholdsvis 29 og 26 prosent (Vilimas 2005). Helsedirektoratets undersøkelse fant også forskjeller for 9-åringer i ulike deler av Oslo, men ikke for 15-åringer (Helsedirektoratet 2008).

Blant innvandrerungdom i 15-16-årsalderen i Oslo varierer andelen overvektige fra 4 til 12 prosent. Innvandrerungdom fra andre vestlige land, Øst-Europa og Midtøsten/Nord-Afrika hadde høyest forekomst av overvekt, viser UNGHUBRO, som registrerte vekt og høyde ved hjelp av spørreskjema (Kumar 2004.)

Folkehelseinstituttets ungdomsundersøkelser blant 15-16-åringer viser også sammenheng mellom overvekt og sosioøkonomiske faktorer (Grøholt 2008). 

Fra andre land ser en også klare sosioøkonomiske og etniske forskjeller. I USA har barn og unge fra samfunnslag med lav utdanning eller inntekt, og barn og unge med meksikansk og latinamerikansk opprinnelse, høyest forekomst av overvekt og fedme (Ogden 2008).

Vektutviklingen siste 30 år: de tyngste veier mer 

Når en sammenlikner målinger med 30 års mellomrom i Bergen, finner en følgende :

• gruppen tunge barn (over 97,5-prosentilene i vekt-mot-høyde) var to-tre ganger større i 2003-06 enn i 1971-74. I øvrige vektgrupper var det små endringer.
• ved sammenlikning av aldersgrupper fant en størst vektøkning blant 7-11-åringene. Målinger av hudfoldtykkelse tydet på at vektøkningen skyldtes økt mengde fettvev og ikke økt muskelmasse.

Målingene i Bergen ble gjort av 4-15-åringer i 2003-2006 og 1971-74 (Juliusson, Bjerknes 2008, Juliusson 2007).

Undersøkelser i Oslo viser at i 2000 veide 9-åringer i gjennomsnitt cirka 3 kg mer enn i 1975; 25 år tidligere. For 15-åringer var forskjellen 2-3 kg (Heggebø 2003).

I Nord-Trøndelag ble 14-18-åringer veid og målt på tre tidspunkt mellom 1966 og 2001. Resultatene viser at KMI hos guttene var høyere midt på 1990-tallet enn i 1966. KMI økte med 0,4-0,7 kg/m2 (tilsvarer 1-2 kg), økningen var størst i den tyngste gruppen. Fram til 2001 var det ingen økning. Samme mønster så en for KMI hos 18 år gamle jenter. For KMI hos 14-17 år gamle jenter var det ingen endringer. 

• Nyhetsartikkel fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT).

Overvekt og fedme som helseproblem

I et samfunn vil det alltid være en spredning i ulike kroppstyper, og noen barn og voksne lagrer mer fett på kroppen enn andre. De fleste barn med overvekt er friske. Men i noen tilfeller kan fedme være et helseproblem allerede i barnealderen. Hos barn og unge er psykososiale plager vanligst. Fedme kan gi ulike følgesykdommer, særlig hjerte- og karproblemer og stoffskifteproblemer (Ebbeling 2002).

Hos noen skyldes høy vekt en underliggende sykdom.

• Sosial- og helsedirektoratet: Forebygging og behandling av overvekt/fedme i helsetjenesten.

Politiske og samfunnsmessige tiltak

I mange land har vi de siste 20-30 årene sett en urovekkende økning i andelen barn med overvekt og fedme, vurdert etter vekt/høyde-målinger og KMI. En frykter at dette fører til økt sykelighet i befolkningen i framtiden.

Vektøkningen må skyldes miljøfaktorer, for genene våre endres ikke i løpet av en generasjon. Noen individer antas å være mer følsomme enn andre for ”obesogene miljøfaktorer” – faktorer som øker risikoen for fedme.

For å kunne sette inn mottiltak, må en ha muligheter for å måle nytteverdien av tiltakene. Da trengs det bedre data. Gjennom Barnevekststudien (se nedenfor) skal vekt og vekstforhold måles hos norske tredjeklassinger annet hvert år, som ledd i et europeisk overvåkingsprogram. I forslaget til nye faglige retningslinjer for veiing og måling i skolehelsetjenesten foreslår dessuten Helsedirektoratet at rutinemessige høyde- og vektmålinger gjeninnføres i grunnskaolen. Samtidig tas det sikte på å benytte disse dataene i nasjonal helseovervåking.

Helsedirektoratet har dessuten satt i gang tiltak for å øke den fysiske aktiviteten og bedre kostholdsvanene.

• Helsedirektoratet    

Forskning og overvåking ved Folkehelseinstituttet

Høsten 2008 ble studien "Barns vekst i Norge" (Barnevekststudien) gjennomført ved 130 skoler over hele landet. Studien ble ledet av Folkehelseinstituttet og gjennomført i samarbeid med Helsedirektoratet. Målingene skal gjentas blant nye kull tredjeklassinger ved de smame skolene annet hvert år. Liknende målinger skal gjøres i 15-20 andre land som en del av WHOs program for å overvåke overvekt og fedme blant europeiske barn. 

• Barnevekststudien 

Gjennom Den norske mor og barn-undersøkelsen samler Folkehelseinstituttet inn data som gjør det mulig å forske på forhold rundt vekt og helse.

• Den norske mor og barn-undersøkelsen     

Tidligere har instituttet gjennomført helseundersøkelser blant ungdom i seks fylker. Her har ungdom fylt ut spørreskjema om blant annet høyde og vekt, dette er såkalte selvrapporterte data som bekrefter at økning i KMI har funnet sted blant norsk ungdom.

• Ungdomsundersøkelsene i norske fylker   

Internasjonalt

I Europa viser tall for aldersgruppen 7-11 år at 15-20 prosent i Nord-Europa og 30-35 prosent i Middelhavslandene er overvektige. I Norden er tallene 18 prosent i Sverige og 15 prosent i Danmark, mot 17 prosent for denne aldersgruppen i Norge (Juliusson 2007). En ny svensk studie av 10 år gamle jenter i Gøteborg viser at andelen med overvekt og fedme har gått ned: fra 20 til 16 prosent i årene 2000/2001 til 2004/2005. Nye studier må til for å bekrefte om utviklingen er brutt, og om andelen overvektige barn og unge ikke lenger øker, eller er fallende (Lobstein og Frelut 2003,  Sjöberg 2007).

I USA begynte gjennomsnittlig KMI hos barn og unge å øke på begynnelsen av 1980-tallet. I dag har 32 prosent av barn og unge overvekt eller fedme, av disse har halvparten fedme. De tyngste har økt mest i vekt. Andelen med fedme er tredoblet siden 1970-tallet, viser nasjonale helseundersøkelser og vekt- og vekstkurver utarbeidet av amerikanske helsemyndigheter. Etter 2000 har ikke andelen med fedme og overvekt økt (Ogden 2008).

Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt overvekt og fedme hos barn og unge høyt på sin dagsorden. Årsaken er en urovekkende vektøkning både i vestlige land som for eksempel USA og Storbritannia, og i utviklingsland og nyindistrialiserte land. I land som India og Kina er det for eksempel både en stor gruppe undervektige og en stor gruppe overvektige i befolkningen.

I 2003 publiserte WHO en global strategi for bedre helse gjennom kosthold og fysisk aktivitet. I mai 2007 vedtok Helseforsamlingen i WHO å utarbeide internasjonale retningslinjer for markedsføring av usunn mat og drikke til barn og unge. Norge skal lede dette arbeidet.

• WHO 2004: Diet, Nutrition and the Prevention of Chronic Disease  

Referanser og lenker