Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Styrken varierer fra mild til alvorlig depresjon med selvmordsfare.

Vanligst blant kvinner og i byene

Den såkalte ODIN-studien (ODIN=Outcome of Depression in Europe Network) undersøkte depresjon i byer og landdistrikter i fem i europeiske land, deriblant Norge. Resultatet viste at i Oslo hadde 12 prosent av kvinnene og 9 prosent av mennene en depresjon på det tidspunkt undersøkelsen pågikk. I de øvrige landene (Finland, England, Irland og Spania) varierte tallene fra tre til 24 prosent, med lavest forekomst hos kvinner og menn i en spansk by og høyest blant kvinner i de to byene Dublin og Liverpool. Noe lavere svarprosent i England og Irland kan ha påvirket tallene.

- Undersøkelsen bekrefter at depresjon er en svært vanlig tilstand blant voksne i Europa, særlig i byene. Dette bør man ta hensyn til i planlegging av helsetjenester, sier Odd Steffen Dalgard, Nasjonalt folkehelseinstitutt/Universitetet i Oslo. Dalgard var en av forskerne i den såkalte ODIN-gruppen som publiserte studien i 2001.

En større andel av etterkrigsgenerasjonen har hatt alvorlig depresjon sammenlignet med de som ble født på 1930-40-tallet. Depresjoner synes også å oppstå tidligere i livet enn tidligere, og er vanligere i byene enn på landet. En undersøkelse fra Oslo viser at 10 prosent av alle menn og 24 prosent av alle kvinner har hatt en alvorlig depresjon i løpet av livet. Henholdsvis 6 og 13 prosent har hatt en langvarig, men ofte noe mildere depresjon i minimum to år (dystymi). (Kringlen, Torgersen, Cramer 2001).

Symptomer: Irritabel eller trist

For å få diagnosen depresjon må man enten føle seg nedstemt og trist, eller ha såkalt anhedoni som betyr manglende evne til å føle lyst og glede, også seksuell lyst blir borte. Kvinner blir ofte nedstemte og triste. De har ofte mer innadrettede reaksjoner og vil helst trekke seg tilbake. Gledesløsheten gjelder oftere menn, som kan få temperamentsutbrudd og bli irritable og kritiske mot andre. Dette gjelder ofte også barn og tenåringer.

Eldre med depresjon er ofte urolige og engstelige, uten evne til å slappe av.

Depresjon endrer måten vi tenker på. Negative tanker kverner i hodet. Man blir svært opptatt av andre menneskers avvisning og uvennlighet, mens omsorg og vennlighet nesten ikke registreres. Derfor blir depresjonen slitsom også for de som lever sammen med den deprimerte. En annen nøkkelfaktor er følelsen av håpløshet og at man er verdiløs.

Søvn og appetitt påvirkes i den ene eller andre retning.

Man får ofte mindre energi, det blir et ork både å bevege seg, konsentrere seg og ta tak i dagliglivets små og store utfordringer. Alvorlig depresjon er beskrevet som tap av livsenergi. Alvorlige depresjoner er en hyppig årsak til selvmord.

Kroppslige funksjoner hemmes. Typisk er det også at man tåler mindre smerte. Deprimerte søker ofte lege for smerter i muskler og ledd.

Hos tre av fire følges depresjonen av angstproblemer.

Halvparten av dem som rammes av depresjon for første gang, får en ny episode senere.

Årsaker

Man kjenner ikke alle årsaker til depresjon. Arv har betydning, særlig for alvorlige depresjoner. Langvarig stress og påkjenninger kan utløse depresjon. Særlig hos eldre kan kroppslig sykdom utløse depresjon. Det å ha nære fortrolige er en beskyttende faktor.

Hormoner spiller en rolle. Noen kvinner får dype kortvarige depresjoner før hver menstruasjon og depresjoner under svangerskap og etter fødsel. Både menn og kvinner kan ha mindre energi eller bli nedstemte om vinteren.

Behandling: Samtaler og legemidler

Samtalebehandling og evt medisiner kan hjelpe ved å korte ned tiden man tilbringer i depresjonen, eller behandlingen kan mildne symptomene inntil depresjonen letner av seg selv. Uten behandling av noe slag, varer en alvorlig depressiv episode ofte et halvt år. Alvorlig depresjon er i noen tilfeller forbundet med selvmordsfare, da er behandling særlig viktig.

Legemidler benyttes ved moderate og alvorlige depresjoner som har vart en tid eller som stadig vender tilbake. Såkalt elektrostimulering eller ECT benyttes ved alvorlig depresjon.

En type samtalebehandling er såkalt kognitiv behandling der pasienten lærer å bli bevisst på og ta tak i sine negative tankestrømmer. Virkningen er best ved mild og moderat depresjon.

Enkelte studier kan tyde på at mosjon har gunstig virkning. Misbruk av alkohol kan forverre en depresjon.