Bakgrunn
Den informasjonen som er samlet inn inkluderer informasjon fra tvillinger som er født i årene 1967-79. I disse årene ble det til sammen født 15.370 tvillinger som er registrert i Medisinsk fødselsregister i Bergen, der alle norske fødsler blir registrert.
Deltakerne er invitert som enkeltindivider, ikke som par. De har fått spørreskjemaer i posten. Det har vært gjennomført to runder med spørreskjemaer; en i 1992 og en i 1998. Alle deltakere har vært over 18 år.
Våre forskere vil følge disse tvillingene i årene framover, samtidig som nye aldersgrupper kommer med hvert 5.-6. år. Mindre utvalg av tvillinger har også deltatt i delstudier og underprosjekter under den store hovedundersøkelsen.
De tvillingene som deltar i Tvillingundersøkelsen, gjør en uvurderlig innsats som vil komme andre mennesker og kanskje dem selv og deres barn til gode i fremtiden. Fordi de tar seg tid til å delta, vil vi avdekke ny kunnskap på en rekke områder.
Resultater
Tvillingdatane blir brukt i ulike forskningsprosjekter. Forskerne har blant annet gjort følgende funn:
Ørebetennelser blant barn er høyt arvelig. Ca 70% av individuell variasjonen i risiko for gjentatte ørebetennelser er bestemt av genetisk disposisjon.
Spiseforstyrrelser er arvelig. Arv og miljø ser ut til å være omtrent like viktig for utvikling av såkalte overspisningsepisoder, der man gjerne spiser til man kaster opp, og ofte fortsetter etter å ha kastet opp også.
Trivsel, eller livstilfredshet og lykkefølelse er i stor grad arvelig, gener og miljøforhold ser ut til å ha omtrent like stor betydning. Det er i stor grad de samme genene som gir høy tilfredshet som beskytter mot depresjon, og de samme genene som gir lav tilfredshet og fører til depresjon. Angstplager påvirker delvis av samme gener, delvis av andre gener.
Ulike typer personlighetsforstyrrelser viser høy samvariasjon, dvs at hvis man har én forstyrrelse, er det økt risiko for at man også har en eller flere andre typer personlighetsforstyrelser. Foreløpig har vi undersøkt slik samvariasjon innenfor samme grupper av lidelser. En gruppe består for eksempel av tre forstyrrelser: ”paranoid” og to forstyrrelsene med kjennetegn som kan minne noe om schizofrenisymptomer, ”schizotyp” og ”schizoid”. Disse forstyrrelsene samvarierer høyt, først og fremst fordi det er de samme miljøforholdene som påvirker alle forstyrrelsene, men gener som er felles for de tre forstyrrelsene bidrar også noe til samvariasjonen. Særlig resultater av sistnevnte type, dvs. dem som viser hvorfor ulike trekk og sykdommer samvarierer – enten fordi de påvirkes av samme gener eller av samme miljøfaktorer, har stor betydning for å forstå sammenhenger mellom ulike egenskaper og sykdommer.
Europeisk prestisjeprosjekt (GENOMEUTWIN)
For å gi en kraftig dytt til genforskningen, har EU øremerket 2.2 milliarder Euro (nesten 18 milliarder kroner) til ulike genforskningsprosjekter. Tvillingundersøkelsen fra Folkehelseinstituttet er med i tildelingen av de første 40 millioner Euro som deles mellom tre store prosjekter i 2002.
Sammen med data fra tvillingregistre i seks europeiske land (Danmark, Finland, Italia, Nederland, Norge og Sverige), skal de norske dataene blant annet være med å avsløre hvilke gener som er involvert i vanlige sykdomstilsstander som migrene, overvekt, hjertesykdommer og slag.
Prosjektperioden strekker seg fra 2002-2006
Styringsgruppen består av: L.Peltonen (National Public Health Institute, Helsinki), M.Perola (National Public Health Institute, Helsinki), U.Pettersson (Uppsala University), K. Christensen (University of Southern Denmark), K.Ohm Kyvik (University of Southern Denmark), A.Evans (University of Belfast), K. Kuulasmaa (National Public Health Institute, Helsinki), N. Pedersen (Karoliska Instituttet, Sweden), J.Harris (The Norwegian Institute of Public Health, Oslo), A.Palotie (Finnish Genome Center) L.Sandkuijl (Erasmus University, Netherlands), D.Boomsma (Vrije Universiteit, Netherlands) J.Kaprio (University of Helsinki), A. Stazi (Instituto Superiore di Sanita, Italy)