Studien skal gi et best mulig kunnskapsgrunnlag for tidlig forebygging og dekkende behandling.

Forsinket språk – utbredt og betydningsfullt for videre utvikling

Undersøkelser viser at omlag 12 % av barn i tre årsalderen enten har forsinket språk eller andre avvik fra normal språkutvikling. Forekomsttallet varierer etter hvordan en definerer og avgrenser problemene. For ca halvparten av barna så vil språkvanskene være forbigående. For andre barn vil språkvanskene vedvare gjennom skoleårene og senere kunne få betydning for hvordan barnet klarer å tilpasse seg sosialt og senere fungere i skole, yrke og samfunnsliv. Hos mange av barna forsvinner språkvanskene i overgangen mellom barnhage og skole, men dukker opp i form av lese- og skrivevansker i de første skoleårene. En mangler framdeles kunnskap om hvilke barn det går bra med og hvem som vil ha vedvarende vansker.

Flere språkprosjekter danner faglig plattform

SOL startet desember 2007 som et samarbeidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet og Kunnskaps¬departementet (KD). Oppstarten ga oss mulighet til å skaffe detaljert informasjon om barns språk og læring rett før skolestart samt i 2. klasse. Tilknytningen til den Norske mor og barn-undersøkelsen gjør det mulig å få informasjon om hvordan barn utvikler språkferdigheter fram til skolealder.

I dag danner kunnskap fra samarbeidsprosjektet en plattform for nye søknader om forskningsmidler for prosjekter som skal se på hvordan ulike forhold i barnehagene influerer på språk og læring, samt hvordan skolen tilpasser sin organisering og undervisning til elevens behov. Språk- og læringsstudien vil etter hvert gi unik kunnskap om hvordan barnehagens organisering av læringsaktiviteter påvirker barns faglige og sosiale utvikling gjennom skoleårene. Kunnskap fra studier av ulike utviklingsforløp vil etter hvert kunne brukes til å bedre og målrette behandlingstiltakene for barn med språkvansker.

Forskjell i språklig utvikling

Barn kan vise ulike utviklingsforløp i førskolealderen med hensyn til mestring av språk:

• Barn uten språkvansker – de fleste barna tilhører denne gruppen.
• Barn med språkvansker i treårsalderen, men ikke i femårsalderen (forbigående sen eller avvikende språkutvikling).
• Barn med språkvansker i femårsalderen som ikke hadde dette da de var tre år (sent utviklende språkvansker). 
• Barn som både har språkvansker i tre- og femårsalderen (vedvarende språkvansker).

I tillegg kan barn vise nedsatt språkfunksjon til ulik tid i førskolealderen uten at de fyller kriteriene for å ha en språkvanske. Det kan likevel utgjøre en risiko for senere lærevansker eller sosiale vansker.
Kommunikasjonsvansker virker ofte inn på andre ferdigheter. Mange barn som strever med å lære språk har også tilleggsvansker som dårlig utviklede motoriske og sosiale ferdigheter. Barna kan ofte samtidig vise atferdsvansker og følelsesmessige problemer.

Deltakere fra Mor og barn-undersøkelsen (MoBa)

Språk- og læringsstudien er tilknyttet Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa), og bruker informasjon som er gitt av foreldre og barn i MoBa (se lenke i høyremenyen for mer informasjon om MoBa).

I MoBa samles de første dataene gjennom spørreskjemaer til mor og far under svangerskapet. Senere gir mor informasjon når barnet er henholdsvis 6 og 18 måneder, og 3, 5, 7 og 8 år. Skjemaene har spørsmål om blant annet barnets fysiske og psykiske helse, om språklig og sosial utvikling, og om utviklingsvansker som ADHD og autisme.

Deltakere i MoBa har gitt samtykke til at opplysningene de gir kan brukes (anonymisert) i andre studier. Les mer om deltakeres rettigheter i artikkelen ”Deltakeres rettigheter” nederst på siden. MoBa og prosjektene tilknyttet studien er godkjent av ledergruppen i MoBa samt regional etiske komiteer (REK).

Betydningen av barnehage og skole for barn med språk- og læringsvansker

Flere store studier har sett på hvilken betydning ulike former for barnepassordning har for barns språkutvikling og læring. Studiene er primært utført i Stor-Britannia, Australia, Canada og USA. Resultatene viser at foreldres valg av omsorgstilbud har betydning for barns språk- og læringsutvikling. Kvaliteten på opplæringen og omsorgen i barnehagen virker inn på barnas utvikling.

Andelen av norske barn i alderen 1–5 år som går i barnehage økte fra 63 % i 2001 til 89 % i 2009. Den største andelen finner vi i de eldre aldersgruppene. Nå går 98 % av alle barn mellom 3-5 år i barnehage. Det samme er tilfelle for rundt 75 % av 1–2-åringene. Barnehagen er en del av barndommen for de fleste.

Tidligere studier har vist at barnehagen er utformet forskjellig i ulike land. Nordisk barnehagepolitikk er på mange måter unik i forhold til den man har i andre land og er fremhevet i mange sammenhenger som forbilledlig (f.eks. UNICEF, 2008). Dette gjør at vi ikke uten videre kan dra nytte av resultater fra barnehageforskning fra land hvor tilbudet er svært forskjellig fra det som er vanlig her. Det er derfor et stort behov for å øke kunnskapen om hvordan norske barn påvirkes av å gå i norske barnehager.

Full barnehagedekning i Norge gir unike muligheter til å se på barnehagens innvirkning på barn som strever med å lære språk. Det gir mulighet til å avdekke tidlige tegn på forsinket eller avvikende utvikling hos barn og øke kunnskapen om effekter av å iverksette tidlig behandling og målrettede forebyggende tiltak.

Vi trenger mer kunnskap om hvordan barn med språkvansker klarer overgangen til skole og hvilke faktorer som kan bidra til at de klarer overgangen på en god måte. Dette er viktig fordi studier viser at mange barn som ligger etter sine medelever i språk og læringsferdigheter ofte ikke klarer å nå medelevene igjen i løpet av skoleårene. Elever med faglige problemer er ofte også dårlig integrert i klasseromsmiljøet og slutter tidlig på skolen. Dette øker sjansen for at de som voksne faller utenfor samfunnet og for eksempel ikke deltar i utdanning og arbeid.