Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS)
Finn statistikk og tall |
På msis.no finner du statistikk for smittsomme sykdommer for perioden fra 1977 til i dag. Her kan du også lage dine egne tabeller. På Norgeshelsa.no kan du også lage linje- og kartdiagrammer basert på utvalgt statistikk fra blant annet MSIS. Øvrige statistikker fra MSIS: Årsstatistikk 2001: fylker (insidens og rater), kommuner (insidens)
Årsstatistikk 2002: fylker (insidens og rater), kommuner (insidens)
Årsstatistikk 2003: fylker (insidens og rater), kommuner (insidens)
Årsstatistikk 2004: fylker (insidens og rater), kommuner (insidens)
Årsstatistikk 2005: fylker (insidens og rater), kommuner (insidens)
Årsstatistikk 2006: fylker (insidens og rater), kommuner (insidens)
Årsstatistikk 2007: fylker (insidens og rater), kommuner (insidens)
Årsstatistikk 2008: fylker (insidens og rater), kommuner (insidens)
Åsstatistikk 2009:
fylker (insidens og rater), kommuner (insidens) Annet: |
Smittsomme sykdommer meldes fra medisinsk-mikrobiologiske laboratorier og leger til MSIS, Folkehelseinstituttet med full pasientidentitet. Legene benytter et eget skjema som de selv har tilgjengelig eller som de får tilsendt fra det medisinsk-mikrobiologiske laboratoriet sammen med prøvesvaret som indikerer en meldingspliktig sykdom. Meldingen fra legene går i kopi til kommunelegen i pasientens bostedskommune. I disse gruppene finnes over 50 ulike smittsomme sykdommer.
Gruppe A
Disse sykdommene meldes fra medisinsk-mikrobiologiske laboratorier og leger til MSIS, Folkehelseinstituttet med full pasientidentitet. Legene benytter et eget skjema som de selv har tilgjengelig eller som de får tilsendt fra det medisinsk-mikrobiologiske laboratoriet sammen med prøvesvaret som indikerer en meldingspliktig sykdom. Meldingen fra legene går i kopi til kommunelegen i pasientens bostedskommune. I disse gruppene finnes over 50 ulike smittsomme sykdommer.
- Aids
- Atypisk mykobakterie-infeksjon
- Botulisme
- Brucellose
- Campylobacteriose
- Difteri
- Ekinokokkose
- Encefalitt
- Enteropatogen E. coli-enteritt
- Flekktyfus (epidemisk)
- Giardiasis
- Gulfeber
- Haemophilus influenzae, systemisk sykdom
- Hemoragisk feber
- Hemolytisk uremisk syndrom, diaréassosiert
- Hepatitt A
- Hepatitt B (akutt og bærerskap)
- Hepatitt C
- Kikhoste
- Kolera
- Kopper
- Kusma
- Legionellose
- Lepra
- Listeriose
- Lyme borreliose
- Malaria
- Meningokokksykdom, systemisk
- Meslinger
- Methicillinresistente gule stafylokokker (MRSA), infeksjon eller smittebærertilstand
- Miltbrann
- Nephropathia epidemica
- Paratyfoidfeber
- Pneumokokker med nedsatt følsomhet for penicillin, infeksjon eller smittebærertilstand
- Pneumokokksykdom, systemisk
- Prionsykdommer
- Pest
- Poliomyelitt
- Rabies
- Røde hunder
- Tilbakefallsfeber
- Salmonellose
- Sars (alvorlig, akutt luftveissyndrom)
- Shigellose
- Streptokokk gruppe A-sykdom, systemisk
- Streptokokk gruppe B-sykdom, systemisk
- Tetanus
- Trikinose
- Tuberkulose
- Tularemi
- Tyfoidfeber
- Yersiniose
- Vankomycinresistente enterokokker, infeksjon eller smittebærertilstand
Gruppe B
Disse sykdommene meldes fra medisinsk-mikrobiologiske laboratorier og leger til MSIS, Folkehelseinstituttet uten pasientens navn og fødselsdato. I denne gruppa finnes sykdommene gonore, hiv-infeksjon og syfilis.
Gruppe C
I denne gruppa finnes bare to sykdommer, genital chlamydiainfeksjon og influensaliknende sykdom. Antallet påviste tilfeller av genital chlamydiainfeksjon meldes en gang i året fra alle de medisinsk-mikrobiologiske laboratoriene. Antall tilfeller av influensaliknende sykdom og deres kjønns- og aldersfordeling meldes hver uke i vitnerhalvåret fra om lag 200 utpekte legekontorer.
Varsling av smittsomme sykdommer
Med varsling menes en umiddelbart formidlet beskjed om visse enkelttilfeller eller utbrudd av smittsom sykdom på en slik måte at varsleren umiddelbart kan forsikre seg om at mottakeren har mottatt varslet. Varsling om smittsom sykdom kommer i tillegg til den skriftlige meldingen.
Det er varslingsplikt for:
Enkelttilfeller av enkelte smittsomme sykdommer
Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av enkelte, utpekte gruppe A-sykdommer, skal umiddelbart varsle kommunelegen. Disse sykdommene er per 21.12.2006: botulisme, difteri, diareassosiert hemolytisk uremisk syndrom, enterohemoragisk E. coli (EHEC) - infeksjon, flekktyfus, hemoragisk feber, kolera, kopper, legionellose, meningokokksykdom, meslinger, miltbrann, pest, poliomyelitt, rabies, røde hunder, sars og trikinose.
Dersom kommunelegen ikke kan varsles, skal Folkehelseinstituttet umiddelbart varsles. Kommunelegen skal varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Vi ber om at Folkehelseinstituttet varsles ved å ringe den døgnåpne Smittevernvakta, tlf. 21 07 63 48. Etter at slik varsling er gjort, skal legen sende MSIS-melding på vanlig måte.
Utbrudd av smittsomme sykdommer
Ved påvisning av eller mistanke om utbrudd av smittsomme sykdommer utenfor sykehus, er leger forpliktet til å varsle kommunelegen. Kommunelegen skal dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes, varsle fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Mistenkte eller påviste utbrudd av smittsomme sykdommer i sykehus eller annen institusjon som er omfattet av lov om spesialisthelsetjenesten m. m § 1-2, skal omgående varsles til fylkesmannen og til Nasjonalt folkehelseinstitutt med kopi til det regionale helseforetakets kompetansesenter for sykehushygiene.
Kommuneleger som får opplysninger om mistenkt eller påvist smittsom sykdom som kan være overført med næringsmidler (mat eller vann), skal varsle det lokale Mattilsynet.
Andre varslingssituasjoner
Kommuneleger som får opplysninger om mistenkt eller påvist smittsom sykdom som kan skyldes smitte fra dyr, skal varsle det lokale Mattilsynet
Laboratorier og leger som i sin yrkespraksis finner at en blodgiver er smittet, skal varsle blodbanken den smittede har donert blod ved. Blodbanken skal varsle fylkesmannen, Statens legemiddelverk, Folkehelseinstituttet og Sosial- og helsedirektoratet.
Ved mistenkt eller påvist tilfelle som kan være forårsaket av smitte fra medisinsk utstyr, kosmetika, legemidler, blod, blodprodukter, vev eller organer, skal legen varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet.
Behandlingsansvarlig lege i helseinstitusjon som finner at en pasient overført fra en annen helseinstitusjon har en smittsom sykdom, for eksempel MRSA, skal varsle lege ved den andre institusjonen, dersom det er nødvendig av hensyn til smittevernet.
Leger som mistenker eller påviser tilfeller av smittsomme sykdommer som kan være forårsaket av overlagt spredning av smittestoffer, skal varsle kommunelegen, fylkesmannen og Folkehelseinstituttet.
Regelverk