Utslippet skyldes hovedsakelig trafikk
Benzen er en flyktig organisk forbindelse som finnes i oljeprodukter. Nivået er høyere i raffinerte produkter enn i råolje, og avgis fra uforbrent bensin og diesel ved at den damper av. Hovedkilden for utslipp av benzen er ulike motorkjøretøyer, men utslipp fra petrokjemisk industri og ulike forbrenningsprosesser bidrar også noe. Gjennomsnittsnivået av benzen over et år er vanligvis lavt i lite bebygde strøk (< 1 µg/m3), mens nivået i storbyer i Europa ligger fra 5 til 20 µg/m3 luft. I Norge er det foretatt forholdsvis få målinger av benzen. I Drammen er det imidlertid målt et årsgjennomsnitt tilsvarende nivåer i europeiske byer.
I en befolkningsstudie i Drammen ble det funnet en samvariasjon mellom konsentrasjonen av benzen og akutte helseeffekter som medførte innleggelse på sykehus for luftveislidelser. I det konsentrasjonsområdet som er aktuelt, er det imidlertid ingen ting som tyder på at benzen kan gi akutte effekter i seg selv. Helseeffektene registrert i Drammenstudien skyldes derfor andre luftforurensningskomponenter (for eksempel svevestøv og NO2) som samvarierer med benzen.
Økt kreftrisiko
Benzen kan skade arvematerialet, og er kreftfremkallende både i mennesker og dyr. En økt forekomst/dødelighet av blodkreft (leukemi) er vist hos arbeidere eksponert for benzen i høye konsentrasjoner. Det er blitt brukt ulike modeller for å fastsette risikoen ved eksponering for lave konsentrasjoner av benzen. Dette fører til betydelige forskjeller i risikoberegningene. Verdens helseorganisasjon (WHO) har angitt at én person per million innbyggere vil kunne få leukemi ved en livslang, gjennomsnittlig eksponering for benzenkonsentrasjoner i størrelsesorden 0,2 til 20 µg/m3 luft.
Regelverk og tiltak
Grenseverdi
EU-kommisjonen har foreslått en grenseverdi for benzen på 5 µg/m3 som årlig gjennomsnitt, som gjelder fra 2010.
Nasjonale mål
Norge har forslått et nasjonalt mål (ikke juridisk forpliktende) på 2 µg/m3. Dette innebærer at 1 av 100 000 personer vil kunne utvikle leukemi ved livslang eksponering, dersom beregningsmodellen som gir størst risiko brukes. Dette betyr mindre enn ett krefttilfelle i året i Norge. Ved andre modeller blir risikoen enda lavere. En risiko på 1:100 000 over et livsløp har vært regnet for akseptabel, og er lav sammenlignet med andre risikoer vi utsettes for. I Norge vil målet på 2 µg/m3 antagelig være oppnåelig med allerede vedtatte retningslinjer for innhold av benzen i bensin og diesel, muligens i kombinasjon med spesielle tiltak ved særlige punktkilder.