Salg av legemidler i butikk stabilt i 3. kvartal 2009

Totalt økte salget av de mest solgte legemidler i butikk med 2 % (målt i doser) i 3. kvartal sammenlignet med samme periode i 2008. Utvalget av legemidler som kan selges utenom apotek ble fra 1. januar 2009 utvidet av Statens legemiddelverk. Butikkene har valgt å selge et fåtall kjente merkevarer og bare et begrenset antall legemidler i forhold til det utvidede sortimentet som nå er tillatt solgt utenom apotek.

Fortsatt lite salg av nødprevensjon og allergimidler i butikk 1. halvår 2009

Salget av nødprevensjon i butikker har vært omdiskutert. Mange antok at økt tilgjengelighet ville medføre en kraftig økning i salget. De siste tallene fra Folkehelseinstituttet viser at dette ikke har skjedd. Totalt økte salget med 8 % i 1. halvår 2009 sammenlignet med 1. halvår 2008. Dette var en tilsvarende økning som da nødprevensjon kun ble solgt fra apotek.

Smertebehandling – kombinasjon av medikamenter kan gi dårligere effekt

Når smertebehandling med ett medikament gir utilstrekkelig smertelindring, er det logisk å legge til et annet smertestillende middel med en annen virkningsmekanisme. Forskning på pasienter med akutte ryggsmerter viser imidlertid at det er store forskjeller i hvordan kroppen aktiverer et av våre hyppigst brukte smertelindrende legemidler, avhengig av genetisk disposisjon og hvordan medikamenter reagerer med hverandre i kroppen.
Les mer [01.07.2009]

Ny rapport

Blåreseptordningen – hvordan virker den?

Blåreseptordningen virker i hovedsak etter hensikten og bidrar til lik tilgang til legemidler uavhengig av pasientenes sosiale eller økonomiske status. Det er imidlertid forskjeller mellom fylkene som ikke kan forklares ut fra det tilgjengelige datamaterialet. Dette kommer fram i en ny rapport utarbeidet ved Folkehelseinstituttet.

Flere legemidler kan selges utenom apotek, men..

Lite salg av angrepiller og allergimidler i butikk

Fra januar 2009 kan blant annet nødprevensjon (angrepiller) og allergimidler selges også i butikk. Tall for 1. kvartal 2009 viser at det er svært få butikker som har utvidet sitt legemiddelutvalg. Av totalt antall solgte doser ble bare en andel på 3 % av nødprevensjon og 1 % av reseptfritt cetirizin (Zyrtec®, antihistamin) solgt utenom apotek i 1. kvartal 2009.

Reseptregisteret 5 år

Sterk økning i bruk av legemidler ved ADHD

Forbruket av sentralstimulerende legemidler brukt ved ADHD, har steget kraftig de senere år. I fjor ble nesten 14 000 barn behandlet. 75 % var gutter. Det fem år gamle Reseptregisteret ved Folkehelseinstituttet gjør oss i stand til å følge legemiddelbruken i ulike grupper og til å si mer om hvordan bruken har utviklet seg over de siste 5 årene.

Ny rapport fra Reseptregisteret 2004-2008

To av tre nordmenn (68 %) fikk utlevert legemidler på resept i 2008. I gjennomsnitt fikk hver av disse 8 utleveringer. 44 % av barn under 15 år fikk legemidler på resept i fjor. Dette tallet stiger til 90 % for personer over 70 år. Dette viser en fersk rapport fra Folkehelseinstituttet.

Grossistbasert legemiddelstatistikk

Legemiddelforbruket i Norge 2004-2008

Det ble det solgt legemidler for 17,6 milliarder kroner i Norge i 2008, ca 3700 kroner per innbygger. Økningen i forhold til 2007 er kun 1,4 % og representerer den laveste kostnadsveksten i salg av legemidler på flere tiår. Salget målt i doser økte med 3,7 % i 2008. Dette er på samme nivå som de siste fem årene.

Ny studie

Insulinavhengige bilførere har litt større risiko for å bli involvert i veitrafikkulykker

Bilførere som har diabetes og som bruker insulin, har en svak økt risiko for å bli involvert i veitrafikkulykker. Brukere av medisiner for enkelte fordøyelseslidelser, har tilsvarende økning i risiko. Brukere av blodsukkersenkende tabletter har derimot ikke en økt risiko. Dette viser en fersk undersøkelse fra Folkehelseinstituttet.
Les mer [31.03.2009]

Personar med høg og låg utdanning får like ofte resept på kolesterolsenkande middel

Menneske med låg utdanning brukar meir kolesteroldempande middel i form av såkalla statin enn dei som er høgt utdanna. Men etter at funna vart justerte for skilnadar i risikofaktorar for hjarte-karsjukdom, var det ingen forskjell i konsum dei to gruppene imellom. Dette viser ein fersk studie frå Folkehelseinstituttet.
Les mer [31.03.2009]