Tekst: Hanna Hånes

Forsker og overlege Dag Kvale ved Ullevål universitetssykehus. Foto: Alf T. Bøhler

I alt var det 38 personer som fullførte utprøvingen av den nye immunterapien Vacc-4x. De om lag ti personene som fikk best resultater, har oppsiktsvekkende gode laboratorieprøver. Liknende resultater er ikke sett med annen type behandling og er ”et lite gjennombrudd”, som forsker og overlege Dag Kvale ved Ullevål universitetssykehus uttrykker det.
Forsøket startet i 2002 og ble egentlig avsluttet etter 12 måneder. Men siden pasientene svarte så bra på behandlingen, er de fulgt opp videre. I alt har 26 av de 38 personene nå klart seg uten sine vanlige hivmedisiner i ett og et halvt år. Kvale er nøye med å påpeke at man ikke med sikkerhet kan si at dette skyldes vaksinen. Men vaksinen Vacc- 4x ser ut til å være trygg, uten alvorlige bivirkninger. Dermed kan man nå gå videre med nye utprøvinger.
Det norske selskapet Bionor Immuno i Skien står bak den nye behandlingsvaksinen eller immunterapien. Selskapet har tatt små fragmenter fra hivviruset, såkalte antigener, og bygget dem om slik at de ”passer til” kroppens immunsystem. Formålet var å stimulere immunsystemet til å holde hiv i sjakk over tid. Vacc-4x består av fire peptider eller små proteiner. I begynnelsen ble medikamentet betegnet som en behandlingsvaksine.
– Ordet behandlingsvaksine kan forvirre, folk tenker lett på det som en forebyggende vaksine. Derfor har vi gått over til å kalle det immunterapi, sier Birger Sørensen i Bionor Immuno til Aids-info.

Avsluttet forsøk

FAKTA: Immunterapi Vacc-4x

40 hivpasienter testet immunterapien eller behandlingsvaksinen Vacc-4x fra Bionor Immuno, 38 fullførte behandlingen. Alle pasientene brukte medisiner mot hiv for å holde virus-mengden nede mens de fikk injeksjonene. Halvparten fikk lav og halvparten høy dose vaksine, som består av fire såkalte peptider, som er små proteinfragmenter. Det ble også tilført en vekstfaktor; GM-CSF. I løpet av seks måneder fikk pasientene 10 injeksjoner under huden. Hos ni av ti kunne man måle anslag i form av immunreaksjoner i huden, et tegn på at terapien virket. Høyest dose ga best resultat. Aller best resultat fikk en undergruppe av pasienter som hadde en bestemt vevstype. Ingen bivirkninger utover hevelse i forbindelsen med infeksjonene ble registerert. Kilde: Kran AM m fl . Tidsskriftet AIDS 24 sept 2004; 18(14):1875-83.

I september publiserte den norske forskergruppen resultatene i tidsskriftet AIDS. Ullevål universitetssykehus og Dag Kvale, Infeksjonsimmunologisk laboratorium, leder pasientutprøvingen. Pasientene gjennomgikk en behandling der de i løpet av seks måneder fikk gjentatte injeksjoner med Vacc-4x. Deretter sluttet de å bruke sine vanlige hivmedisiner, og ble fulgt opp med blodprøver og kliniske undersøkelser.
– Hvordan kunne dere måle om pasientenes immunforsvar reagerte på immunterapien?
– Vacc-4x-peptidene injiseres like under huden. Etter to døgn gjør vi en hudtest, som i prinsippet likner en Pirquetprøve. Hvis vi ser hevelse og rødme rundt stikket, er det tegn på at behandlingen har vekket immunforsvaret. I tillegg tar vi blodprøver for å gjøre tester på immuncellene i blodet, sier Kvale.
Like under huden ligger de dendrittiske immuncellene og ”vaker”. De har til oppgave å fange opp virus og andre inntrengere og deretter presentere dem for det øvrige immunforsvaret. Et viktig poeng med den nye immunterapien er derfor at peptidene settes like under huden slik at de dendrittiske cellene kan fange dem opp. Tanken er at når immunforsvaret er vekket, vil det også reagere på hiv og holde infeksjonen i sjakk.
Hvor lenge immunterapien virker er foreløpig usikkert, og virus vil fortsatt være tilstede i kroppen.
– I framtiden regner vi med å gi en oppfriskningsdose med ni og tolv måneders mellomrom, sier Sørensen.
Hvor godt immunforsvaret kontrollerer viruset, kan trolig måles ved å se på delingshastigheten for hiv.
– Mye tyder på at immunterapien fører til at hiv deler seg langsommere. I forsøket så vi at de som fikk best immunsvar ved behandlingen, også var de som hadde best viruskontroll etter tre måneder, sier Kvale.
– Vi må gjennomføre flere små pilotstudier og gjøre grunnforskning for å finne ut mer om dette. Men vi antar at det også ved hiv vil være gunstig å gi behandling tidlig i sykdomsutviklingen, sier han.

Større utprøving planlegges

Til høsten planlegges en ny og større studie på Vacc- 4x-peptidet. Studien vil få 200-300 deltakere. Dette blir utprøving med kontrollgruppe der halvparten av deltakerne får et uvirksomt medikament, såkalt placebo. Studien vil omfatte flere sykehus i tillegg til Ullevål.

Ønsker å lage vanlig vaksine Bionor Immuno i Skien mener at de har grunnlag for å kunne lage en ”vanlig” forebyggende vaksine mot hiv. - Når man har funnet peptider som virker, kan man bygge videre på disse og lage peptider som har bred nok virkning til å fungere som forebyggende vaksine, sier Birger Sørensen (bildet) i Bionor Immuno. Selskapet har tatt patent på flere peptidløsninger.

Hvis immunterapien virker over tid, ser forskerne for seg at pasientene kan behandles med en vaksinecocktail som inneholder mange peptider. Da kan man få ”anslag” også når pasienter har ulike hivstammer og ulikt immunforsvar.

Lang vei gjenstår

Utviklingen av nye medikamenter er en lang, trinnvis prosess. Bionor Immunos mål er å lage ulike typer immunterapier og gjennomføre pasientutprøvinger på opp mot noen hundre pasienter. Utprøvinger med kontrollgruppe er helt nødvendig for å bevise at det er immunterapien og ikke andre faktorer som forårsaker bedringene. Senere vil selskapet gå inn i samarbeid med større partnere. Blant annet må det gjøres store fase 3-studier før nye terapier kan komme på markedet.

Mer grunnforskning

Gjennom videre forskning vil Kvale nå finne ut hvorfor noen av pasientene hadde særlig god respons på behandlingen. I tillegg er en annen peptidvariant under utprøving – Vacc-5q. Denne inneholder peptidbiter som er identiske med de som finnes i viruset. Blant de 20 pasientene som har testet dette nyeste produktet, hadde halvparten ennå ikke begynt med hivmedisiner. Litt overraskende fikk disse pasientene et godt anslag, men data er ikke ferdig analysert. Hvis det kan bekreftes at immunterapien virker godt tidlig i sykdomsutviklingen, er det gode nyheter, ikke minst for utviklingsland. Immunterapi kan bli betydelig billigere enn antivirale medisiner.

Langt fram til hivvaksine For 17 år siden begynte forskere utprøving av den første vaksinen mot hiv og aids. Ennå er det langt fram.

De første vaksinene skulle stimulere kroppen til å danne antistoffer mot hiv. De virket ikke godt nok, viser utprøving som ble avsluttet i 2003. I dag foreligger det 30 nye vaksinekandidater, 22 av dem i tidlig fase av utviklingsarbeidet. I Thailand prøves det nå ut en vaksine som stimulerer hvite blodlegemer av typen T-celler. I alt skal 16 000 personer delta, 2 000 har fått sin første injeksjon. I slutten av 2004 eller begynnelsen av 2005 starter utprøving av Mercks vaksine. Her benyttes et forkjølelsesvirus i kombinasjon med et immunstimulerende stoff. Resultater ventes i 2009-2010. De nærmeste årene kommer det resultater fra pilotstudier med 22 ulike vaksiner, blant disse er sju såkalte DNA-vaksiner. Inntrykket etter verdenskongressen om aids i sommer er at vi ikke vil få noe vaksinegjennombrudd før det er utviklet helt nye vaksiner. Men dagens utprøvinger kan gi nyttig informasjon i den videre forskningen.