1. A
  2. B
  3. C
  4. D
  5. E
  6. F
  7. G
  8. H
  9. I
  10. J
  11. K
  12. L
  13. M
  14. N
  15. O
  16. P
  17. R
  18. S
  19. T
  20. U
  21. V
  22. Z
  23. Ø
Du er her: forside > tema > svangerskap, fødsel og spedbarns helse > alvorlig svangerskapskvalme

Alvorlig svangerskapskvalme - faktaark

Publisert 02.10.2012, Oppdatert 08.03.2013, 17:12 Lenke/ referanse til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler/?id=100452

Nesten alle kvinner opplever kvalme eller oppkast når de er gravide. Alvorlig svangerskapskvalme rammer et fåtall, men er likevel en hyppig årsak til sykehusinnleggelse tidlig i svangerskapet.

gravid kvinne, foto colourbox.comAlvorlig svangerskapskvalme kalles også hyperemesis gravidarum (HG), oftest brukes kortformen hyperemesis.

Hva er alvorlig svangerskapskvalme?

Alvorlig svangerskapskvalme kan defineres på ulike måter, men i henhold til Verdens helseorganisasjons (WHOs) internasjonale klassifisering av sykdommer (ICD) defineres sykdommen som vedvarende kvalme og oppkast som starter før 22. svangerskapsuke. Siste versjon av ICD (ICD 10) skiller mellom en mild og en alvorlig form, og den alvorlige formen fører til væsketap (dehydrering), vekttap og væske- og elektrolyttforstyrrelser. Diagnosen settes kun når andre årsaker til symptomene er utelukket, for eksempel urinveisinfeksjon, mage-tarminfeksjon eller bukspyttkjertelbetennelse (Eliakim, 2000).

Følger for mor og barns helse

Hos mor gir tilstanden ofte vekttap, ernæringssvikt og vitaminmangel. Den mest fryktede komplikasjonen er hjerneskade hos mor grunnet vitamin B1(tiamin)-mangel (Zara, 2012). Tilstanden reduserer oftest også livskvaliteten til den gravide (Poursharif, 2008).

Flere studier har vist at barnet kan ha økt risiko for å bli født før 37.svangerskapsuke eller bli født med lav fødselsvekt; under 2500 gram ved termin (Veenendaal, 2011).

Forekomst i Norge

I Norge forekommer alvorlig svangerskapskvalme i mellom 0,8 til 3,2 prosent av alle svangerskap, det vil si i under fem av 100 svangerskap (Vikanes, 2008). 

Risikofaktorer

Flere forhold er forbundet med økt risiko for alvorlig svangerskapskvalme:  

  • Hvis mor har hatt tilstanden ved tidligere svangerskap vil risikoen øke fra 0,7 til 15,2 prosent i neste svangerskap (Trogstad, 2005). Det vil si til at om lag 15 av 100 kvinner som har hatt tilstanden tidligere, vil få den på nytt. 
  • Hvis den gravide kvinnens mor hadde hyperemesis i ett av sine svangerskap (Vikanes, 2010).
  • Dersom den gravide er født i Sørøst-Asia eller i Afrika (Vikanes, 2008).
  • Dersom kvinnen bærer et jentefoster (Aksling, 1999; Sørensen, 2000; Melero-Montes, 2000).
  • Dersom det er et flerling-svangerskap (Bailit, 2009).
  • Dersom den gravide har høyere eller lavere kroppsmasseindeks enn normalt, eller hun er svært ung (Vikanes, 2010).

Røyking og alder over 30 år hos mor er beskyttende faktorer (Fell, 2006; Vikanes, 2010).

Årsaker

Årsaken til alvorlig svangerskapskvalme er ikke kjent og ser ut til være sammensatt. Tidligere ble hyperemesis sett på som en psykisk sykdom med utspring i mors fødselsangst eller psykisk motstand mot fosteret og/eller barnefaren (Eliakim, 2000). I dag anses hyperemesis å være et resultat av både hormonelle, genetiske og sosioøkonomiske faktorer (Verberg, 2005).

Flere studier har vist at forhøyede nivåer av graviditetshormonet hCG (humant chorion-gonadotropin) har en sammenheng med utvikling av hyperemesis (Verberg, 2005). Dette kan sees i sammenheng med at gravide med jentefoster eller tvillinger (flerling-svangerskap) både har høyere nivå av hCG og høyere risiko for hyperemesis. Røykere har lavere nivå av hCG og får sjeldnere hyperemesis enn ikke-røykere (Depue, 1987). Men hCG kan ikke alene forklare hvorfor noen får tilstanden og andre ikke.

Flere studier har også pekt på sammenhengen mellom hyperemesis og forhøyet nivå av østrogen. Østrogen hemmer tømmingen av magesyre fra magesekken, og dette kan øke sannsynligheten for kvalme.

Et hormon som produseres i hypofysen, tyroidea-stimulerende hormon, ligner strukturelt på hCG. Man har sett en økning i forbigående forhøyet produksjon av tyroksin hos kvinner med hyperemesis. Tilstanden kalles GTT eller gestational transient thyreotoxicosis og trenger ingen behandling.

Behandling

Kvinner med mild hyperemesis behandles med symptomlindrende tiltak. For de som er mest alvorlig rammet foregår behandlingen på sykehus. Kvinnen får kvalmestillende behandling og tilførsel av væske- og elektrolytter. Hun får også ernærings- og vitamintilskudd, enten til å drikke, tilført ved hjelp av sonde (tynn slange) ned i magesekken eller som intravenøs ernæring. Psykologisk støtte og ikke-medikamentelle tiltak, for eksempel akupressur og akupunktur, kan også gi symptomlindring.

Forskning ved Folkehelseinstituttet

På Folkehelseinstituttet arbeides det med å identifisere flere risikofaktorer for hyperemesis og å undersøke konsekvenser av tilstanden hos mor og barn. For tiden studeres betydningen av det å være eksponert for magesårsbakterien Helicobacter pylori, mors kosthold før og i graviditeten, fysisk aktivitet, og enkeltgener for utviklingen av sykdommen.

Det forskes også på korttids- og langtidskonsekvenser av hyperemesis. Her studeres blant annet effekten av hyperemesis på ulike fødselsutfall som fødselsvekt og for tidlig fødsel. Det forskes også på om hyperemesis er forbundet med økt risiko for kreft hos mor og barn. Ved hjelp av data fra kreftregistre og fødselsregistre i Norge, Sverige og Danmark skal det gjennomføres prospektive studier. Det skal da undersøkes om hyperemesis hos mor er forbundet med økt risiko for tidlig kreft i for eksempel bryst og eggstokker, samt blodkreft eller testikkelkreft hos barnet, og hvorvidt mor selv har økt risiko for kreft i bryst, eggstokker eller magesekk. Dette prosjektet forventes ferdigstilt i 2015.