1. A
  2. B
  3. C
  4. D
  5. E
  6. F
  7. G
  8. H
  9. I
  10. J
  11. K
  12. L
  13. M
  14. N
  15. O
  16. P
  17. R
  18. S
  19. T
  20. U
  21. V
  22. Z
  23. Ø
Du er her: forside > tema > skadedyr > fakta om ulike skadedyr > edderkopper og midd
Publisert 23.11.2005, oppdatert: 01.03.2013, 10:40 Lenke/referanse til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler/?id=55888

Rød hønsemidd (Dermanyssus gallinae), også kalt rød fuglemidd og duelus, er en blodsugende midd. Den er knyttet til fugler som benytter samme reirplass i flere år, f.eks. gråspurv, stær, bydue, taksvale, låvesvale og tårnseiler. Midden kan gjøre stor skade i hønsebesetninger. Den kan også komme inn i hus og stikke mennesker.

Hvordan ser hønsemidd ut?

Ill.foto: Rød hønsemidd (Foto: Reidar Mehl).

Voksne hønsemidd er ca. 1 mm lange og helt røde når de nylig har sugd blod. Etter hvert blir de litt mindre og mer grå eller sorte i fargen. Hvis de går lenge uten mat, blir de hvitaktige. Som andre midd, har de voksne individene fire par bein. Larvene ligner de voksne, men er mindre og har tre par bein. Nymfene har fire par bein.

Rød hønsemidd må ikke forveksles med brunmidd som ofte kommer inn i hus. Brunmidd setter røde flekker hvis man klemmer de flate, men de suger ikke blod.

Hvordan lever hønsemidd?

Hønsemidden er aktiv hovedsakelig om natta, og oppsøker da vertsfuglene for å suge blod. Om dagen gjemmer de seg for det meste i sprekker i eller nær redet eller overnattingsplassen for fuglen. Her legges også eggene. Hunnen legger opptil 10 egg om gangen. Det kreves et blodmåltid mellom hver eggleggingsperiode.

Larvene tar ikke næring til seg. De to nymfe-stadiene krever et blodmåltid hver for å kunne utvikle seg videre. Utviklingen fra egg til voksen kan om sommeren gjennomføres på 8-10 døgn. Dette vil raskt kunne gi mange individer. Voksne midd kan leve lenge. Ved 5 °C kan de leve opptil 9 måneder uten å suge blod.

Ved mangel på fugleverter kan midden suge blod av bl.a. gnagere, hunder, katter og mennesker. Det er vist at midd som suger blod av mus og kanin kan legge levedyktige egg. Midden kan ikke reprodusere når den suger blod av mennesker.

Fuglemidd i menneskeboliger forekommer som oftest om våren, rundt mai måned. Middene kommer inn i hus fra fuglereder via sprekker i veggen, lufteventiler o.l. De kan spre seg over store deler av huset.

Hvilken skade gjør rød hønsemidd?

Det finnes flere arter av midd som går på fugler, men det er først og fremst rød hønsemidd som angriper mennesker. Denne midden kan også gjøre stor skade i hønsebesetninger.

Mennesker som blir stukket av midden kan få et skabblignende hudutslett som klør voldsomt. Graden på reaksjonen varierer fra person til person. Noen får ingen reaksjon i det hele tatt. Personer som arbeider i infiserte hønsehus kan få mange stikk og dermed oppleve midden som et alvorlig arbeidsmiljøproblem. Når stikkmerker opptrer i forbindelse med funn av rød hønsemidd i bolighus, skal man være oppmerksom på at stikkene også kan skyldes lopper som kommer fra samme rede.

I hønsebesetninger kan hønsemidden medføre redusert dyrevelferd, lavere egglegging, skitne egg (blodflekker) og redusert økonomisk utbytte. Ved store angrep vil hønene bli svært rastløse. Den stadige blodsugingen kan føre til at hønene blir sterkt anemiske (blodfattige) og noen kan dø. Midden er også potensiell vektor for flere virus- og bakteriesykdommer som for eksempel Salmonella ssp. og rødsjukebakterien (Erysipelothrix rusiopa-thiae).

Bekjempelse

Midd som oppdages i boliger kommer vanligvis fra fuglereir i eller i nærheten av boligen. Som første ledd i bekjempelsen bør disse reirene fjernes og området rundt reirstedet sprøytes med et bekjempelsesmiddel. Også rundt områder på utsiden av huset der midden kommer inn, som lufteluker og vinduer, kan det sprøytes et smalt sperrebelte.

Det er vanlig å bruke midler som inneholder pyretrum eller pyretroider. Slike midler får man kjøpt i bl.a. jernvareforetninger og plantesentre. Midden kan være motstandsdyktig mot slike midler, noe som kan vanskeliggjøre bekjempelsen.

Hvis duer stenges ute fra et loftsrom uten at man samtidig fjerner redene og foretar en bekjempelse, kan man oppleve store invasjoner av midden.

Rom med midd bør støvsuges grundig. Fordi midd lever lenge og gjemmer seg bort i sprekker, kan de være vanskelige å bli kvitt. Etter støvsugingen må støvsugerposen destrueres (for eksempel varmebehandles ved over 60 °C). Oppholdsrom bør generelt ikke sprøytes med bekjempelsesmidler. Slike midler er giftige også for mennesker og det er derfor viktig å begrense bruken.

Hønsehus behandles etter retningslinjer fra Animalia eller etter samråd med veterinær.