I studiens delprosjekter og samarbeidsprosjekter har forskerne hovedfokus på:
- Tidlige kjennetegn
- Forløp
- Risiko- og årsaksfaktorer
Barna som deltar i ADHD-studien rekrutteres gjennom Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) ved Folkehelseinstituttet. Informasjon som deltakerne gir i MoBa gir en unik mulighet til å finne årsak til sykdommer fordi forskerne har informasjon om barnet fra før fødselen, blodprøver fra begge foreldrene og fra barnet ved fødselen.
Datainnsamlingen
ADHD-studien er en langsiktig oppfølgingsundersøkelse og innebærer at barna som rekrutteres til studien deltar i kliniske undersøkelser på to tidspunkter. I perioden 2007-2011 var til sammen 1208 barn i 3-års alder på én dags besøk i ADHD-studiens lokaler på Oslo universitetssykehus på Ullevål. Her deltok de i flere undersøkelser og foreldrene deres bidro med informasjon gjennom intervju og spørreskjema. Barnehagen der barna gikk bidro også med informasjon gjennom spørreskjema.
I perioden 2012-2016 inviterer vi de samme barna tilbake til ny undersøkelse. Da har barna blitt 8 år og har mottatt 8-års spørreskjema fra MoBa. En andel barn fra MoBa som ikke har vært med ved 3 år blir også invitert. Denne undersøkelsen er nokså lik den ved 3 år, ved at barna deltar på ulike tester og foreldrene deltar i intervju og fyller ut et spørreskjema. Et spørreskjema sendes også til barnas lærer for å få informasjon fra skolen.
Tidlige kjennetegn på ADHD
Mange barn er aktive og litt uoppmerksomme i 3-årsalderen, men ikke alle vil utvikle ADHD. Behovet er stort for å finne ut hvordan vi kan skille mellom naturlig aktive barn og barn som har kroniske vansker. Det meste av forskningen på ADHD er gjort på barn i skolealder, og man vet svært lite om hva som er spesifikke kjennetegn på ADHD hos barn i førskolealder.
ADHD-studien vil kartlegge hva som kjennetegner førskolebarn med ADHD for å kunne fange opp de som har risiko for å utvikle denne lidelsen så tidlig som mulig.
ADHD-studien er også unik fordi den innebærer klinisk undersøkelse av mange barn (om lag 1200) i en tidlig alder (3- 3,5 år). Deltakerne gjennomgikk en grundig klinisk og nevropsykologisk undersøkelse for å gi et bilde av hvilke vansker de eventuelt har og hvordan disse arter seg.
Flere delprosjekter studerer de kliniske kjennetegnene ved 3-åringer med vansker.
Forløp
Barn utvikler seg fort og ulikt og det er helt normalt å oppleve at barn strever på enkelte områder i perioder. For mange er problemene forbigående, mens andre får varige vansker og trenger oppfølging. For å se på ulike utviklingsforløp knyttet til symptomer på ADHD og andre vansker, følges barna over tid.
I ADHD-studien gjøres reundersøkelser av barn som ble undersøkt ved 3 år når de er blitt 8 år. På den måten kan informasjon om de samme barna når de er 3 år og 8 år studeres og ulike forløp sammenliknes for å se på hvorfor noen får vedvarende vansker mens andre vokser dem av seg. Faktorer som påvirker utviklingen kan også studeres.
Reundersøkelser ved 8 år startet i november 2012 og er beregnet å pågå til juni 2016.
Risiko- og årsaksfaktorer
Årsaker til at noen får ADHD er sammensatte og kan være forskjellige for ulike barn. Vi regner med at både medfødte, arvelige faktorer og miljøfaktorer kan ha betydning for utvikling av ADHD.
Ved å kombinere data fra biologisk materiale og spørreskjemaer i Den norske mor og barn-undersøkelsen med data fra undersøkelser av barn i ADHD-studien kan en studere både genetiske faktorer og miljøfaktorer.
Flere delprosjekter i ADHD-studien er knyttet til studier av risiko- og årsaksfaktorer ved ADHD.